Oktober

Jobben: Rive ned sprinkleranlegg i det nye bygget til NG (Norsk Gjenvinning)

Planlegging: Vi bestilte en bomlift til jobben fordi sprinkleranlegg ligger tett oppunder taket. Det ble også lånt en bajonett sag til jobben, en bajonettsag er mer praktisk enn en vinkel sliper i dette til syntes fagmannen. Det var først og fremst fordi vi hadde en grønn arbeidstillatelse, og da kan vi ikke utføre varmt arbeid.

Verktøy:
 -Bomlift
 -Bajonettsag
 -Lastebil (for å transportere rørene til containere)
 -Fallsikring (fordi vi jobber over 2 meter over bakken)
 -Normalt utstyr (snelle, jordfeilbryter, personlig verneklær, osv.)

Faglige detaljer:
Bajonettsagen er et elektrisk håndhold verktøy som med et sagblad. Sagen skjærer gjennom metall ved at sagbladet som vist på bildet, går frem og til bake. Det er samme prinsippet som i en hånd sag bare det at det er elektrisk. Sagbladet blir drevet av en elektrisk motor som starter når man holder knappen inne og slutter når man ikke holder knappen inne. Det vil si at de fleste bajonettsager er 2T (2 takter), det finnes også verktøy som bruker 4T (4 taker). Eksempel på dette er vinkel sliper, man trykker knappen inn og vinkelsliperen starten. Når man slipper knappen på de fleste vinkelsliperne vil den forsette å rotere fordi det er en 4T.
Sagbladet som vi brukte heter "heavy for Metal" fra Bosch som har ifølge leverandøren spesielle egenskaper som er stabil og nøyaktig. Stål kvaliteten av bladet heter BIM og bladet ble maskinert i en fres.

Mens jeg var her, lærte jeg hvordan et sprinkleranlegg funker. På bildet til venstre er en sprinkel, den røde glassikringen fungerer som en propp som stopper vannet. Hvis ikke noe skjer kan hele anlegget stå lenge uten at det kommer en vanndråpe ut.
Glass proppen sprekker når temperaturen blir for stor, når proppen forsvinner kommer det vann til.

 På bildet til høyre ser man at sprinkelen er aktivert da er proppen borte og vannet strømmer ut. For at alle de andre sprinkelene skal bli aktivert er det en trykk føler som er monter ved pumpene. Når vanntrykket syner blir det sendt signal til pumpene. Deretter begynner alle pumpene da blir glass proppen til alle de andre sprinklene sprengt også på grunn av det høye trykke som pumpene lager. Et sprinkel anlegg funker bare en gang før det må byttes ut.



Utførelse: Utførselen av jobben gikk på noe utradisjonelt vis. Begge var i bomliften og hadde fallsikring på. Først kutter vi røret før et klammer slik at det forsatt ble holdt oppe. Deretter dro vi bort til neste klammer, der kutter vi før klammerer slik at det bare ble holdt oppe av det første, mens en av oss kuttet holdt den andre røret slik at der ikke skulle dette ukontrollert ned på bakken. Etter at det var kuttet av var det bare å dra den lengden (røret) ut av klammeret, for å hive det kontrollert ned på et avsperret område på bakken. Og den prosessen gjentok vi med alle rørene. Etter at alt var nede på bakken, lastet vi det på lastebilen og kastet det i containere.

Vurdering: Jobben gikk som den skulle, det ble ingen ukontrollerte rør som traff bakken. Alt ble gjort innen for den tidsrammet som ble satt. Det eneste som var kjipt noen ganger var at det var gammelt "råtnet" vann i røra som jeg fikk over meg ett par ganger. Men ellers gikk alt som det skulle.

Læringsmål:

• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
• utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med instruks
• velge verktøy og klargjøre maskiner før bearbeiding
• demontere, feilsøke og slitasjemåle rør og utstyr
• bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter
• foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet
• gjøre rede for enkle prosessbeskrivelser

September 

Jobben: Sveise igjen pore lekkasje i kondensrør til vanndamp.

Planlegging: Mellom meg og fagmannen planla hva vi skulle pakke i tralle som vi skulle ha med i fabrikken. Det var også et SJA-møte (Sikker Jobb Analyse) sammen med en prosessoperatør i fabrikken fordi det var et farlig medie (denne gangen var det fordi kondensvannet er varmt). Når vi kommer frem til der lekkasjen befinner seg, skal vi gjøre oss klare til å jobbe.

Verktøy:

-Elektrode apparat

-Vinkelsliper

-Fastnøkler

-Penetrant for pore- og sprekksøkning

Faglige detaljer: Når vi kom til der lekkasjen var, stengte drifta de ventilene som var før lekkasjen. Det var fordi det ikke skulle sprute ut damp og kondens. Men vi fant fort at dampen kom tilbake fra hoved-kondensat røret. Dette var andre gang vi var på denne jobben, men denne gangen var det stopp i fabrikken. Siden det var stopp stengte drifta alt damp inn i fabrikken, etter en halvtime sluttet det å komme damp ut fra porelekkasjen. Da begynte fagmannen å jobbe med å tette fugen. Etter at han var ferdig tok jeg penetrant på for å sjekke om at alt hadde blitt tettet igjen.

Penetrant er for å søke etter sprekker, det er tre forskjellige sprayer. Den første er rød og det er den som «smyger» seg inn i sprekkene, den skal være på 20 minutter før den skal vaskes vekk med spray nummer 2. Spray nummer 2 er en som vasker vekk det røde som er på overflaten, men beholder det som er i sprekkene. Spray nummer 3 er den hvit spray som fremkaller det røde. Den hvite bruker 15-20 minutter på å fremkalle den røde som ligger i sprekkene. Etter det hvite har god gjort seg kan man se røde flekke i det hvite som på bilde. Jo røde flekke er jo dypere går de.

Dette er eksempel på en pore i en sveis, der ser man det røde som lager flekker i den hvite fremkalleren.

Utførelse: Jobben gikk greit og uten problemer, jeg måtte spørre NDT hvordan jeg skulle bruke penetrant for å finne sprekker og porer. Det eneste som var negativt var at det tok veldig lang tid å komme i gang på grunn av alt dampen til bygget måtte stenges. Eller var det en fin jobb.

Vurdering: Alt gikk som det skulle, lekkasjen ble tettet igjen. Det som ikke var så bra var at det var andre gang vi fikk den jobben, men det gikk andre gang vi prøvde. Vi gjorde alt innen tidsrammen som ble satt.

Uke 21

Torsdag og Fredag

Jobben: Pre fabrikkere masse deler for Statoil.

Planlegging: Det var ikke så mye planlegging mellom meg og fagmannen siden begge har gjort det før. Men uansett så skulle han kappe riktige lengder i sage, så skulle jeg fuge. Når det skulle bli heftet sammen skulle jeg holde og han skulle hefte. Jeg kunne ikke hefte fordi det var en spesiell legering.

Verktøy:
-Båndsag
-Båndsliper
-Vinkelsliper
-Rondel (rettsliper)
-Fuge maskin (siden rørene var sch 40s som betyr at det er vanlig størrelse på røret utvendig, men veggene i røret er mye tykkere og den innvendige diametere er mindre enn normalt)
-TIG-apparat

Faglige detaljer: Hvor viktig det er å ha bak gass når man sveiser kvaliteten Super-Duplex. Heftene var litt spesielle på disse rørene, de ble lagt på utsiden av røret fordi det kunne komme porer i sveisen på innsiden hvis det allerede var sveis der fra før. For å tilfredsstille kravene til Statoil, ble den svarte stål stikken teipet med en type teip som beskyttet røret mot eventuelle svarte merker. Dette ble også gjort på alle "støttebeina" som ble brukt til å holde røret.
Når man skal hefte sammen var det min jobb å holde delen i vater, både vertikalt og horisontalt. Jeg skulle også sjekke at det var 90 grader når det var et bend på røret. For å ha riktig avstand mellom saksene var det viktig å ha noe å legge mellom slik at avstanden ble konstant. Det var også min jobb at saksene på begge deler lå likt, eller blir det sveiset på skeivt. Hvis man skal sveise på en flens er det viktig at man legger noe mellom saksene og legger et vater mellom hullene i flense slik at man kan sikte seg inn til det røret som allerede er det. Dette gjør at flens og rør er likt og at røret passer og blir likt med tegningen fra Statoil.

Utførelse: Det gikk veldig greit å pre fabrikkere alt, jeg fikk til og med opplæring på fuge maskinen som vi har på jobb. Det er pneumatisk maskin, og den setter man på røret og man trykker på en knapp og skrur opp matingen på fugemaskinen. Fuge maskinen gir perfekte fuge hver gang.

Vurdering:
Alt gikk som det skulle, er ikke så mye å vurdere fordi det er ganske lett å holde mens noen andre hefte rørene sammen. Når vi var ferdige med å pre fabrikkere stemte alle målene med tegningen så alt ble riktig, det var et avvik noen ganger på +/- 2 mm, men det er innenfor. Dessuten er det deler på røret som skal sveises på når det skal monteres fordi det skal ta knekken på eventuelle avvik på røret.

Mål fra læreplanen:

• planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder
• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
• klargjøre materialer for sammenføyinger
• utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
• klargjøre rør og utstyr for montering ved bruk av bearbeidingsmaskiner i tråd med tegninger og spesifikasjoner
• velge verktøy og klargjøre maskiner før bearbeiding
• bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter
• bruke måleverktøy i forbindelse med arbeidsoppgaver

Uke 6 - 12

I denne tidsperioden har jeg vært på stållageret, der skulle jeg lære meg de forskjellige legeringene av stål (svart, rustfritt, syrefast, duplex, osv.), merke nye deler med charge nummer, dimensjon, kvalitet og type (plate eller rørdeler). Finne deler/rør/bolter etc i riktig kvalitet etter forespørsel fra ansatte. Legge nye deler på plass der de skal ligge f eks. i reoler eller hyller. Bruke sagene og kappe riktige lenger.

Det var formannen forventet at jeg kunne etter stållageret:
-Vite verdien av merking på plate, rør og deler etter Norsk Hydro standarden
-Kunne tå nøyaktige mål med tommestokk/ målebånd
-Kunne skille mellom de forskjellige material kvalitetene

Div. detaljer

Når man skulle finne deler på lageret var det en ting som var spesielt viktig, man måtte sjekke at merkingen av for eksempel et rør. At det stemte med de kravene som ble stilt når du skulle finne delen. Et eksempel på en merking etter standarden NH(Norsk Hydro) 10311006. De tre første sifrene sier hva slags type del det er. 103 sier at det er rør deler, men hvis det hadde vært 004 hadde det vært flatstål. De tre neste etter hva slags type det er sier hvilken kvalitet delen er i. 110 sier at røret er i rustfritt stål, men hvis det hadde vært 118 hadde det vært syrefast eller hvis det var 025 hadde det vært svart stål. De to siste sier hvilken størrelse eller dimensjon det er på delen. 06=2"=60,3 mm=DN 40 eller hvis det hadde vært 04=1 1/4"=42,4 mm= DN 32.

Merking av deler var nødvendig for at vi skulle finne dem igjen i reolene. Charge nummer måtte også skrives på delen, charge nummer som et personnummer bare det at det er til deler og ikke mennesker. Charge nummeret brukes til å spore opp sertifikater til den spesifikke delen, nummeret sier også nøyaktig hvilken smie delen kommer fra. Charge nummeret kan også settes på tegninger når de tas i bruk. Når det er en sertifisert jobb må man skrive på Charge nummer på de delene man sveiser sammen og sveise ID-en, eksempel på sveise ID R-35. Hvis man finner deler på lageret som ikke er merket med Charge nummer er det bare å kaste delen siden vi ikke kan vite hvor den kommer ifra.

HMS når det gjelder løfting av deler med kran. Dette et viktig å ha med siden fordi det er mye HMS og ting man skal passe på når man kjører kran i lageret. Etter bruk skal man heise "høna" så høyt at mennesker og truck kan kjøre under den uten å treffe den. Hvis man ikke heiser opp "høna" kan man være uheldig å få den i hodet. Og når vi løftet deler med krana holdt vi alltid en hånd på det vi løftet for å få maks kontroll over det vi løftet. Hvis det ble brukt to stropper var det viktig at stroppene pekte hver sin vei. Ellers måtte man passe på at delen hang skikkelig i stroppen. Og aller sist unngikk vi å løfte deler over mage høyde og ikke løfte over annet utstyr spesielt sagene.

Det var totalt fire sager på lageret, der to av de kunne bli programmert og kuttet automatisk, og en kunne kutte i grader.  Hver sag er også mer egnet til å sage spesielle deler og kvaliteter. Ved kapping av lav legert stål (eks svart stål) brukte vi høy skjærehastighet og høy mating i sagene fordi materialet er mer sprøtt bygget opp. Men, hvis vi kapper syrefast/rustfritt kvaliteter måtte vi bruke lavere skjærehastighet og lavere mating i saga fordi kvaliteten er seigere bygd opp. Dette var heller ikke tilfellet, fordi når man skulle skjære bolter måtte man ha lav skjærehastighet og lav mating siden de helt massive. Når man skulle måle var det viktig å passe på at emne lå inntil saga, og måle før og etter man setter materialet i stikka.

Vurdering: Veldig godt fornøyd med oppholdet på lageret. Jeg mener at jeg har tilfredsstilt målene som ble satt av formannen og enda litt mer.

Læreplanmål knyttet til stållageret:
-gjøre rede for og utføre arbeid i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
-velge materialer ut fra tegninger og spesifikasjoner
-bruke måleverktøy i forbindelese med arbeidsoppgaver
-bruke automatiserte maskiner i forbindelese med arbeidsoppgaver (to av sagene kunne programmers til å automatisk måle, kappe og mate frem nytt emne)
-klargjøre maskiner før bearbeiding (stille inn sager, skjærehastighet, mating, etc)

Uke 16

Mandag 14.04.14

Jobben: Lage et nytt rør grunnet slitasje i en av fabrikkene til Yara. Deretter montere røret og sveise røret sammen med det eksisterende røret.

Planlegging: Siden jeg ikke var med siden starten av jobben, fikk jeg en rask innføring av den jeg skulle jobbe med. Det de hadde gjort var å demontere det gamle røret, og tatt mål for å lage det nye. Vi skulle lage det nye røret, og montere det.

Siden dette var en sertifisert jobb var det nødvendig at vi lagde en ISO-tegning av røret.

Verktøy: 

- Vinkelsliper

- Rettsliper

- Sveiseapparat

- Skruestikke 

- Vater

- Lommelykt

- Sveisemaske

Faglige detaljer: Hvor viktig det er å ha et godt samarbeid, slipe det øverste belegget på svarte rør. At man skal bruke svart tråd når man sveiser svart stål, 304L når man sveiser rustfritt, 316L når man sveiser syrefast og at man bruker 309L når man skal sveise svart og hvit metall sammen. Det er viktig å slipe vekk det øverste belegget når man skal sveise svart og hvit metall sammen, eller kan det komme porer og da blir ikke sveise bra.

Utførelse: Etter at alle rørene og rør bitende var hentet fra stållageret, ble de kutt i riktig lengde i en båndsaga. Da holdt jeg rør bitende som skulle sammen ifølge ISO-tegningen, mens en annen heftet dem sammen. Det gikk relativt fort å hefte røret sammen og alt gikk som planlagt. Mens han som sveiset sveiser røret helt sammen, startet jeg på å lage klammer til røret. Når alt ble ferdig dro vi ned til fabrikken for å sveise og skru det nye røret på plass. 

Her er bilde av røret som ble laget.

HMS: Alt nødvendig verneutstyr(vernesko, verne bukse, verne jakke, verne briller, hjelm, maske, hørselsvern, hansker), Personlig Sikker Jobb Analyse, Arbeidstillatelse, Jordvernsikkering i fabrikken. 

Vurdering: Jobben gikk som planlagt,  ingen store problemer. Det var også bra iforhold til tide vi hadde fått til å gjøre denne jobben. 

Uke 5

Torsdag 30.02.2014 og Fredag 31.02.2014

Disse dagene var jeg på ISO-kurs. For å lære å tegne og lese isometriske rørtegninger etter ISO standarden 6412. Kurset ble hold av en gammel sveise ingeniør. Han var veldig flink til å undervise, og lære oss som var på kurset ISO-tegning.

Når man skal tegne ISO-tegning må man alltid tenke hvilken retning røret går, inne på industriparker følger vi ikke nord, men Hydro nord. Hydro nord er litt nord øst i forhold til nord, men alle gatene i industriparken er bygget etter Hydro nord. For å tegne ISO-tegning må man ha et ISO ark. På arket er det linjer rett ned over hele lappen, det er også 30 grader høyre og venstre stilt fra den linjene som går rett ned. Dette gjør at det blir er rutefelt. Når man skal tegne at røret går opp, skal man tegne etter den linje som går over hele arket samme er det hvis man skal tegne noe som går nedover. Hvis man skal tegne et rør som Nord, Syd, Øst eller Vest er det bare å følge 30 graders strekene. Det som er normalt er å ha Nord peke mot øverste venstre hjørne, Vest er da nederste hjørne til venstre,  og sånn går det i alle hjørnene.
Når man skal tegne rør som ikke går rett opp, ned, Nord, Syd, Øst, Vest skal man markere det. Hvis røret kutter et hjørne skal man tegne som om det ikke gjorde det først og deretter hoppe over hjørne neste gang man tegner det. Dette gjør at man får en trekant, som man skal stiple inni, hvis røret ikke beveger seg opp eller ned skal man stiple med 30 graders linjene. Hvis røret går opp eller ned skal man stiple man de  linjene som går rett. Hvis røret går oppover og og Nord, Syd, Øst, Vest, skal man stiple både stipla linjer med rette linjer og stiple etter det linjene som går 30 grader.

Etter at kruset var ferdig første dag fikk vi en lekse som vi skulle gjøre hjemme.

Oppgaven gikk ut på at jeg skulle overføre denne tegningen fra snitt og alt mulig til en tegning som er lettere å lage rør etter. Den oppgaven brukte jeg en stund på, fordi det var helt nytt og ganske vanskelig. Men etter en stund ble jeg ferdig og fikk dette resultatet. 

Personlig syns jeg det er mye lettere å se hvordan rør går når det er tegnet som en ISO-tegning. Da jeg leverte leksa sa mannen som holdt kurset at jeg ville bestå hvis jeg gjorde det så bra på eksamen. 

Eksamen var på fredagen etter mat og ut dagen, den besto av to deler. Del 1 var å tegne/skravere hvordan røret ville inn i en boks. Det er det vanskeligste med ISO-tegninger er å skravere hvordan røret skal gå. Del 2 var et partisk eksempel som den leksa vi fikk, bare det at denne gangen var det mye vanskeligere. Jeg leverte eksamen fem minutter før tiden, og håpet sterkt på at jeg besto.

Uka etter kom jeg på jobb og fikk vite at jeg besto på både del 1 og del 2, som vil si at jeg er sertifisert ISO-tegninger av rør etter standarden 6412.

Uke 4

Torsdag 23.02.2014

Jobben: Hefte sammen en ISO-tegning jeg fikk fra arbeidsgiveren. Det en den første jobben som jeg har fått helt alene.

Planlegging: Siden jeg ikke kunne ISO-tegninger så godt, spurte jeg en fagmann og litt hjelp fordi jeg ikke ville gjøre noe feil. Etter at tegningen var forstått, bøyde jeg en tilføringsmateriale tråd som vi bruker når vi sveiser TIG. Dette gjorde at jeg forsto nøyaktig hvordan røret skulle se ut når jeg ble ferdig. Deretter gjøre klar alle rør bitene før hefting.

Dette er et bilde av ISO-tegningen jeg fikk av arbeidsgiveren etter at jeg sølte noe på det.

Verktøy:
- Sveise apparat
- Vinkelsliper
- Rettsliper
- Skruestikke og rør holdere
- vater

Faglige detaljer: Hvor nøye det er å måle opp nøye i båndsaga, skjærehastighet og mating til båndsaga, hvor viktig det er å slipe vekk det øverste laget på svartmetall for å ikke få porer i sveisene. Hvor viktig det er å ha røret i vater før man hefter det sammen.

Utførelse: Etter at jeg var ferdig med å kutte rørene i båndsage og lage fuge på de med vinkelsliperen. Begynte jeg å skru rørene fast i stikka og sette dem i vater før jeg heftet de sammen. Jeg fikk en PTF-elev til å holde to rør biter sammen, mens jeg heftet de sammen. Mellom hver gang jeg skulle hefte to nye rør på plass måtte jeg passe på at alt var i vater eller ville det ikke bli som tegningen sa.

HMS: Dette var i båsen min på verkstedet så det var ikke mange HMS-tiltak, men jeg brukte støvmaske mens jeg brukte vinkelsliperen og rettsliperen. Hansker for å TIG sveise med. Passet også på å stramme stikka slik at rør ikke kunne fallet ut med et uhell.

Vurdering: Jobben gikk faktisk bedre enn jeg trodde og helt feilfritt. Jeg fikk heftet alt sammen før tidsfristen, og alt ble godkjent av en fagmann før jeg sa ifra til arbeidsgiveren. Det var ingen skader, tilløp eller avvik som skjedde under denne jobben.

Fredag 24.02.2014

Idag startet jeg dagen med en ny alene jobb. Jeg skulle trykkteste en kalifær for å finne en lekkasje. Det brukte jeg tiden frem til første kaffepause. Etter det var jeg sammen med en fagmann til noen kompressorer og bygde sammen rør biter.

Uke 3

Torsdag 16.02.2014

I dag har jeg hjulpet en fagmann med å tette en lekkasje på et damprør ved kaia. Vi hadde stoppe lekkasjen ved å stenge en CT-ventil som var et par meter over lekkasjen. Siden det var en rusten ventil skulle vi dra til med en fastnøkkel for å få et større moment. Da sluttet det å lekke, men vi dro av spinneren på ventilen. Etter at en liten rør bit var byttet ut, så vi det til arbeidsgiveren. Han sa at vi måtte bytte ventilen i morgen.

Fredag 17.02.2014

Jeg fortsatte på jobben fra i går med å bytte ventilen som vi dro av spinneren på. Det gikk feilfritt å bytte ventilen.

Uke 2

Torsdag 9.02.2014

Denne dagen brukte jeg på å bli bedre på å bruke båndsliperne som vi har på verkstedet. Det en vane sak, fordi jeg ikke veldig vant til å bruke ting som roterer i høy hastighet. Jeg sier det er en vane sak for når jeg startet å jobbe hadde jeg aldri brukt en vinkelsliper eller rettsliper før. Da var det viktig for meg å lære å bruke de maskinene.

Dette er en båndsliper som ligner på de som er på verkstedet. Bildet er fra: http://www.aeo.no/sites/default/files/produkt/images/391441.jpg

Fredag 10.02.2014

I dag har jeg øvd på å dreie fuge på rør i dreiebenken. Det var interessant og lærerikt, i dag har vært en bra dag på jobb.

Uke 1

Torsdag 2.01.2014

I dag og den neste to ukene har arbeidsgiveren fri, så det førte til at jeg øver meg på å sveise og bruke de andre maskinene som det er på verkstedet. Dette er ekstremt god læring for meg.

Fredag 3.01.2014

Denne dagen var lik som på Torsdagen, bare det at i dag så konsentrert jeg meg mer på å sveise TIG. Det begynner så vidt å komme seg. På dette tidspunktet kan jeg hefte, men ikke hel sveise.

Uke 51

Torsdag 19.12.2013

Jeg og en fagmann skulle tett en lekkasje som var i et bend på NII. Det var en easy fiks fordi vi tok bare et klammer med gummi lim på. Dette gjorde at det ikke lakk, de hadde ikke planer om å bytte røret før jul. Det var en kort å liten jobb som ble ferdig tidlig. Resten av dagen brukte jeg på å trykkprøvingsrommet som jeg og de andre lærlingene bygde en plate som alle blindflensene skulle henge på.

Fredag 20.12.2013

Frem til mat i dag hjalp jeg til med å gjøre klart til den årlige julelunsjen. Etter mat ryddet alle verkstedet for å få en fin start på det nye året. Dette er min siste arbeidsdag i år!

Uke 50

Torsdag 12.12.2013

Dette er da bilde av det som ble laget.
På den grønne siden med knagger kan man henge blindflensene, og på den blå siden finner man forskjellige muttere og bolter. Dette ble et vellykket prosjekt som arbeidsgiveren ga oss.

Fredag 13.12.2013

I dag ble jeg og en annen lærling satt sammen med en fagmann for å bytte en flensepumpe i maskinvekstedet. Dette tok hele dagen, men det gikk feil fritt. Det eneste som var en plage var temperaturen som var inne på det rommet som pumpen var i.

Uke 49

Torsdag 5.12.2013 og Fredag 6.12.2013

Disse dagene forsatte jeg og de andre lærlingene med å lage platen som vil skulle henge alle blindflensene på. Når den plata var ferdig, lagde meg og en lærling fra plateverkstedet lagde hundre "knagger" som blindflensene skulle henge på. Alle "knaggene" ble 35 grader på enden, for at blindflensene ikke slå lett skulle dette av.

Uke 48


Mandag 25.11.2013

I dag var jeg på jobb fordi det var planleggings dag på skolen. I dag øvde jeg med på å TIG-sveise, etter mat hjalp jeg en fagmann med å bøye rør med fall (det vil si at væske som er i røret vil det renne ut. Den bøye maskinen var litt avansert, for man måtte legge på hele radiusen til bøyen hvis man sto på den ene siden. Hvis man gikk på den andre siden måtte man trekke fra en halv radius til bøyen.

Torsdag 28.11.2013 og Fredag 29.11.2013

I dag kom arbeidsgiveren til læringene som hadde startet i år. Han gå oss en jobb som gikk ut på å lage noe man kunne henge blindflensene på inne trykkprøvingrommet. Skal komme mer inn på denne jobben senere.

Uke 47

Torsdag 21.11.2013 og Fredag 22.11.2013

Jobben: Sette mål på en rørlengder for RHI. Det var et rør som gikk ut av en bygning som knuser stein, og deretter sender små steinen til et annet bygg. Det røret som skulle måles gikk ut fra fabrikken og på rørbrua, og inn i det bygget det skulle. Siden det RHI fabrikken som er på Herøya industripark er laget i Kina.

Planlegging: Siden det var mange minus ute og mye vind. Derfor dro jeg og hentet vinter jakke, stilongs, finlandshette og ull sokker. Etter at klærne var på plass, hentet jeg og fagmannen fall sikring fordi vi skulle over 2 meter over bakken. Vi hentet og en bomlift (som vist på bilde til høyre). Vi fant også frem et kjempe stort skyvelær, og et målebånd. Vi skulle måle lengden på alle rørbitene, dimensjon, og størrelse på flensen.

Bomlift (google)

Verktøy: 

- Fallsikringer 2 stk

- Bomlift

- Stort skyvelær

- Målebånd

- Penn og papir

Utførelse: Etter at vi hadde skaffet en arbeidstillatelse. Dro vi opp på rørbrua for å målsette rørene. Gikk bra så lenge vi var oppå rørbrua, men når vi måtte bruke bomliften ble det trangt. Og vanskelig å sette mål på alt det vi skulle. Men til slutt fikk vi satt mål på alt det vi skulle. 

HMS: Fallsikring, PSJA, arbeidstillatelse, sikre at skyvelær og målebånd ikke faller ned på bakken. Være forsiktig når man går rundt på rør på rørbrua.

Vurdering: Jobben gikk feilfritt. Bortsett fra at vi mistet det arket som vi hadde skrevet alle målene på, ned fra rørbrua. Da måtte jeg gå ned å hendte det. Jeg lære hvordan man måler lengden på rør og dimensjonen på både rør og flenser. Det var ingen tilløp eller skader som skjedde under jobben. 

Læringsmål: 

• bruke måleverktøy i forbindelse med arbeidsoppgaver

• foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

• planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder