Uke 21

Torsdag og Fredag

Jobben: Pre fabrikkere masse deler for Statoil.

Planlegging: Det var ikke så mye planlegging mellom meg og fagmannen siden begge har gjort det før. Men uansett så skulle han kappe riktige lengder i sage, så skulle jeg fuge. Når det skulle bli heftet sammen skulle jeg holde og han skulle hefte. Jeg kunne ikke hefte fordi det var en spesiell legering.

Verktøy:
-Båndsag
-Båndsliper
-Vinkelsliper
-Rondel (rettsliper)
-Fuge maskin (siden rørene var sch 40s som betyr at det er vanlig størrelse på røret utvendig, men veggene i røret er mye tykkere og den innvendige diametere er mindre enn normalt)
-TIG-apparat

Faglige detaljer: Hvor viktig det er å ha bak gass når man sveiser kvaliteten Super-Duplex. Heftene var litt spesielle på disse rørene, de ble lagt på utsiden av røret fordi det kunne komme porer i sveisen på innsiden hvis det allerede var sveis der fra før. For å tilfredsstille kravene til Statoil, ble den svarte stål stikken teipet med en type teip som beskyttet røret mot eventuelle svarte merker. Dette ble også gjort på alle "støttebeina" som ble brukt til å holde røret.
Når man skal hefte sammen var det min jobb å holde delen i vater, både vertikalt og horisontalt. Jeg skulle også sjekke at det var 90 grader når det var et bend på røret. For å ha riktig avstand mellom saksene var det viktig å ha noe å legge mellom slik at avstanden ble konstant. Det var også min jobb at saksene på begge deler lå likt, eller blir det sveiset på skeivt. Hvis man skal sveise på en flens er det viktig at man legger noe mellom saksene og legger et vater mellom hullene i flense slik at man kan sikte seg inn til det røret som allerede er det. Dette gjør at flens og rør er likt og at røret passer og blir likt med tegningen fra Statoil.

Utførelse: Det gikk veldig greit å pre fabrikkere alt, jeg fikk til og med opplæring på fuge maskinen som vi har på jobb. Det er pneumatisk maskin, og den setter man på røret og man trykker på en knapp og skrur opp matingen på fugemaskinen. Fuge maskinen gir perfekte fuge hver gang.

Vurdering:
Alt gikk som det skulle, er ikke så mye å vurdere fordi det er ganske lett å holde mens noen andre hefte rørene sammen. Når vi var ferdige med å pre fabrikkere stemte alle målene med tegningen så alt ble riktig, det var et avvik noen ganger på +/- 2 mm, men det er innenfor. Dessuten er det deler på røret som skal sveises på når det skal monteres fordi det skal ta knekken på eventuelle avvik på røret.

Mål fra læreplanen:

• planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder
• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
• klargjøre materialer for sammenføyinger
• utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
• klargjøre rør og utstyr for montering ved bruk av bearbeidingsmaskiner i tråd med tegninger og spesifikasjoner
• velge verktøy og klargjøre maskiner før bearbeiding
• bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter
• bruke måleverktøy i forbindelse med arbeidsoppgaver

Uke 6 - 12

I denne tidsperioden har jeg vært på stållageret, der skulle jeg lære meg de forskjellige legeringene av stål (svart, rustfritt, syrefast, duplex, osv.), merke nye deler med charge nummer, dimensjon, kvalitet og type (plate eller rørdeler). Finne deler/rør/bolter etc i riktig kvalitet etter forespørsel fra ansatte. Legge nye deler på plass der de skal ligge f eks. i reoler eller hyller. Bruke sagene og kappe riktige lenger.

Det var formannen forventet at jeg kunne etter stållageret:
-Vite verdien av merking på plate, rør og deler etter Norsk Hydro standarden
-Kunne tå nøyaktige mål med tommestokk/ målebånd
-Kunne skille mellom de forskjellige material kvalitetene

Div. detaljer

Når man skulle finne deler på lageret var det en ting som var spesielt viktig, man måtte sjekke at merkingen av for eksempel et rør. At det stemte med de kravene som ble stilt når du skulle finne delen. Et eksempel på en merking etter standarden NH(Norsk Hydro) 10311006. De tre første sifrene sier hva slags type del det er. 103 sier at det er rør deler, men hvis det hadde vært 004 hadde det vært flatstål. De tre neste etter hva slags type det er sier hvilken kvalitet delen er i. 110 sier at røret er i rustfritt stål, men hvis det hadde vært 118 hadde det vært syrefast eller hvis det var 025 hadde det vært svart stål. De to siste sier hvilken størrelse eller dimensjon det er på delen. 06=2"=60,3 mm=DN 40 eller hvis det hadde vært 04=1 1/4"=42,4 mm= DN 32.

Merking av deler var nødvendig for at vi skulle finne dem igjen i reolene. Charge nummer måtte også skrives på delen, charge nummer som et personnummer bare det at det er til deler og ikke mennesker. Charge nummeret brukes til å spore opp sertifikater til den spesifikke delen, nummeret sier også nøyaktig hvilken smie delen kommer fra. Charge nummeret kan også settes på tegninger når de tas i bruk. Når det er en sertifisert jobb må man skrive på Charge nummer på de delene man sveiser sammen og sveise ID-en, eksempel på sveise ID R-35. Hvis man finner deler på lageret som ikke er merket med Charge nummer er det bare å kaste delen siden vi ikke kan vite hvor den kommer ifra.

HMS når det gjelder løfting av deler med kran. Dette et viktig å ha med siden fordi det er mye HMS og ting man skal passe på når man kjører kran i lageret. Etter bruk skal man heise "høna" så høyt at mennesker og truck kan kjøre under den uten å treffe den. Hvis man ikke heiser opp "høna" kan man være uheldig å få den i hodet. Og når vi løftet deler med krana holdt vi alltid en hånd på det vi løftet for å få maks kontroll over det vi løftet. Hvis det ble brukt to stropper var det viktig at stroppene pekte hver sin vei. Ellers måtte man passe på at delen hang skikkelig i stroppen. Og aller sist unngikk vi å løfte deler over mage høyde og ikke løfte over annet utstyr spesielt sagene.

Det var totalt fire sager på lageret, der to av de kunne bli programmert og kuttet automatisk, og en kunne kutte i grader.  Hver sag er også mer egnet til å sage spesielle deler og kvaliteter. Ved kapping av lav legert stål (eks svart stål) brukte vi høy skjærehastighet og høy mating i sagene fordi materialet er mer sprøtt bygget opp. Men, hvis vi kapper syrefast/rustfritt kvaliteter måtte vi bruke lavere skjærehastighet og lavere mating i saga fordi kvaliteten er seigere bygd opp. Dette var heller ikke tilfellet, fordi når man skulle skjære bolter måtte man ha lav skjærehastighet og lav mating siden de helt massive. Når man skulle måle var det viktig å passe på at emne lå inntil saga, og måle før og etter man setter materialet i stikka.

Vurdering: Veldig godt fornøyd med oppholdet på lageret. Jeg mener at jeg har tilfredsstilt målene som ble satt av formannen og enda litt mer.

Læreplanmål knyttet til stållageret:
-gjøre rede for og utføre arbeid i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
-velge materialer ut fra tegninger og spesifikasjoner
-bruke måleverktøy i forbindelese med arbeidsoppgaver
-bruke automatiserte maskiner i forbindelese med arbeidsoppgaver (to av sagene kunne programmers til å automatisk måle, kappe og mate frem nytt emne)
-klargjøre maskiner før bearbeiding (stille inn sager, skjærehastighet, mating, etc)